Å lese Ezra Klein og Derek Thompsons nye bok Abundance er som å høre en venninne forsvare sin semivoldelige kjæreste: «det var bare et lite slag, med flat hånd, og han har lovet å sluttet». Som Taylor Swift skriver det i en sang på sitt siste album:
They shake their heads saying, «God help her» / When I tell them he’s my man / But your good Lord doesn’t need to lift a finger / I can fix him, no, really I can / And only I can
Kjæresten Klein og Thompson skal fikse, er selveste The United States of America. Både Republikanerne og Demokratene har nemlig sviktet landet siden 1970-tallet. Republikanerne har bygget ned staten. Demokratene har lesset den ned med så mange lover og reguleringer. I begge tilfeller er konsekvensen at USA ikke lenger makter å skape vekst, velstand og innovasjon.
Fra kritiker til politiker
Abundance er slikt sett helt i tråd med Kleins persona slik vi er blitt kjent med den i The New York Times-podkasten The Ezra Klein Show, hvor han setter sin ære i å kritisere både blodfattige demokrater og fascistflørtende republikanere. Det er viljen til å kritisere begge sider som har gjort ham så populær i et medielandskap som i stadig større grad følger partipolitiske skillelinjer. Medforfatter Derek Thompson er på sin side journalist i The Atlantic og står etter alle solemerker svært nær Klein både politisk og stilistisk: De er selverklærte liberale som lever av å kritisere alt som er galt med andre liberalere.
Abundance er deres manifest for Det demokratiske partiet i fremtiden. Det er et politisk program for Biden/Harris-administrasjonen vi aldri fikk.
Amerika skal alltid bli større!
Hovedtesen i Abundance er at Demokratene spenner bena på amerikansk innovasjon. Boligmarkedet er Klein og Thompsons fremste eksempel: Fordi den liberale middelklassen i demokrat-styrte delstater har alle verdiene i hjemmene sine, er det blitt viktig for dem å beskytte eiendomsprisene koste hva det koste vil. Derfor har politikerne – og da særlig i liberale delstater som California – påført byggebransjen strenge reguleringer for bygging, miljøtilpasning, høydebegrensninger, antall krevde parkeringsplasser og størrelsen på uteområder. I praksis er det dette som har ført til at USA befinner seg i en boligkrise, påstår Klein og Thompson: Progressive amerikanere som hevder de ønsker innvandrere velkommen, hindrer de samme menneskene fra å slå seg ned i sine nabolag. I republikanske Austin, Texas, derimot, bygges det boliger i fleng – noe som både skaper vekst og bøter på den amerikanske hjemløshetsbølgen.
For Klein og Thompson er imidlertid boligpolitikken symptomatisk for et større problem hos Demokratene. De har glemt at USA alltid har handlet om å vokse og å skape. Et enormt juridisk og administrativt system – ikke minst den velbegrunnede frykten for å bli saksøkt – begrenser forskere, entreprenører, bedrifter og politikere i å ta sjanser. Dermed får Japan og Kina utvikle næringer basert på det som opprinnelig var amerikanske oppfinnelser, mens amerikanerne blir nedstøvet av rapporteringskrav, søknader og miljøstandarder. Man kan faktisk ane et lite hint av Elon Musk blant permene i Abundance. Byråkratiet er faktisk det som hindrer USA fra å bli great again.
Om den amerikanske skaperkraften slippes fri, kan USA igjen bli «the land of plenty», mener Klein og Thompson. Denne utopien er faktisk eldre enn USA selv, tiltrekningskraften til det nye kontinentet lå nettopp i ideen om endeløst nytt land med endeløse ressurser.
På lignende vis mener Klein og Thompson at mange av problemene USA står overfor, inkludert det demokratiske, kan løses ved å produsere mer, bedre og mer miljøvennlig. Kullsviertroen på at økt tilbud kan løse alt, kommer tydeligst til uttrykk i bokens forord, der Klein og Thompson skisserer fremtidens USA, et land der klima- og miljøproblemene er løst ved hjelp av teknologi som gjør det mulig å drikke saltvann, hvor alt kjøtt er kjemisk fremstilt og grønnsaker dyrkes vertikalt i gårdsskyskrapere.
Hva med resten av USA?
Flere har allerede vært ute og påpekt svakhetene med Abundance. En gjennomgående kritikk er at forfatterne virker å tro at problemene til tek-innovative eliter på øst- og vestkysten er de samme som plager resten av USA. Et overregulert byråkrati er for eksempel et problem for mange flere amerikanere når de møter det i et skjema og forsikringstungt helsevesenet enn det er i byggebransjen, uten at det virker som om forfatterne er særlig interessert i å endre på noe der.
Premisset for Klein og Thompson virker å være at oppfinnelser som løser økonomiens knapphetsproblem, kommer til å gagne alle amerikanere. Problemet er at også slike oppfinnelser vil komme til å inngå i et system som skaper og opprettholder økonomisk ulikhet, for ikke å snakke ulikheter når det kommer til etnisitet. Kommentatoren Matt Bruenig er blant dem som har påpekt ironien i dette:
«Nå vet vi faktisk hvordan det ser ut når regjeringen støtter og subsidierer teknologisk innovasjon og implementering uten å bry seg om hvor inegalitært systemet er. Dette har et navn: Elon Musk. I sitt ønske om å fremme elbiler og eksperimentelle oppfinnelser gjorde myndighetene ham til den rikeste mannen i verden, hvilket han brukte til å ta over en hovedkilde for politisk kommunikasjon, og deretter statsapparatet.»
Det er derfor en underlig opplevelse å lese Abundance, ikke minst etter at Trumps herjinger de siste månedene har vist hvor mye som faktisk har gått skeis i USA. Da hjelper det liksom ikke å lette på noen boligreguleringer, like lite som det er noen trøst at en kjæreste som slår deg, nå har begynt å ta oppvasken.