«Han skal for helvete ut av landet», sa president Donald Trump tirsdag om den palestinske studenten Mahmoud Khalil, som sist lørdag kveld ble arrestert i leiligheten der han bor i New York. Hans høygravide, amerikanske kone var vitne til at 30-åringen ble ført bort i håndjern og plassert i en umerket bil. Han ble deretter sendt til et fengsel i delstaten Louisiana. Khalil var en av talspersonene for studentene ved Columbia-universitetet i New York, som i fjor vår demonstrerte mot Israels krigføring på Gaza. Trump-administrasjonen vil utvise Khalil, som er født i Syria, men som har både studentvisum og varig oppholdstillatelse i USA.
Det er uklart hva Khalil er anklaget for, men talskvinnen i Det hvite hus hevdet tirsdag at han støttet terrorister og spredte Hamas-propaganda på campus under demonstrasjonene. Utenriksdepartementet har rett til å trekke tilbake visum og oppholdstillatelse for personer som er «fiendtlig til USAs utenrikspolitikk og nasjonale sikkerhetsinteresser», sa Karoline Leavitt. Det er en påstand som bare er riktig dersom en person har gjort noe kriminelt.
«Vi skal kaste alle ut av landet, de er bråkmakere, agitatorer, de elsker ikke landet vårt», sa Trump om Khalil under en absurd markedsføringsseanse for Tesla utenfor Det hvite hus tirsdag. Presidenten brukte da tre kvarter sammen med Tesla-direktør Elon Musk til å vise frem flere modeller av elbilen, som nå taper store markedsandeler på grunn av Musks rolle som Trumps viktigste rådgiver. Innimellom forsøkene på å snakke opp den stadig svakere Tesla-aksjen, kommenterte Trump både Ukraina, importavgifter og altså arrestasjonen av Khalil, før han sa om den sørafrikanske innvandreren Musk at «denne mannen er en stor patriot».
Setter standard
En føderal domstol satte en stopper for at Khalil, som er i ferd med å fullføre en master i offentlig administrasjon ved Columbia, ble sendt ut av USA umiddelbart etter arrestasjon. Onsdag møttes partene, det vil si Khalils advokater og advokater fra justisdepartementet, til en rettshøring i New York. Der krevde Khalils forsvarere, med støtte fra et stort antall oppmøtte, at Khalil får komme tilbake til New York og at han løslates. Inntil videre blir han imidlertid værende i Louisiana, men han ble innvilget en telefonsamtale onsdag og en torsdag med sine advokater for å legge slagplanen for den videre rettsprosessen. En av departementets advokater sa etter høringen at Khalil ikke vil bli deportert mens rettsprosedyren pågår, melder CNN.
Arrestasjonen og myndighetenes plan om å deportere Khalil, reiser mange alvorlige spørsmål. Khalils støttespillere påpeker at det vil være et alvorlig tilbakeslag for ytringsfriheten dersom en person med lovlig opphold utvises kun på bakgrunn av ytringer og meninger som styresmaktene misliker. Det er ikke lagt frem bevis for at Khalil har begått noe lovbrudd, som å sende penger til Hamas, en organisasjon som er terrorlistet av USA. Demokratenes representant i justiskomiteen i Senatet, Dick Durbin, skrev på Bluesky at arrestasjonen av Khalil er «regelrett autoritært», og noe «vi kunne vente oss fra Russland – ikke Amerika».
Trump varslet på Truth Social mandag at mange flere slike arrestasjoner vil komme. Det har ført til stor frykt blant studentene ved Columbia og andre universiteter for at de også kan risikere å bli arrestert og deportert. «Jeg forstår uroen mange av dere føler over nærværet av ansatte fra USAs innvandringsmyndigheter (ICE) på gatene rundt campus»; skrev Columbias fungerende rektor Katrina Armstrong i et brev til ansatte og studenter mandag. Hun avviste rykter om at universitetsledelsen ønsket ICE velkommen på campus, og understreket at byråets agenter ikke har adgang til Columbias område uten en offisiell arrestordre. Flere studenter har bedt om at undervisningen blir gjort digitalt, for å minske risikoen for arrestasjoner. Det har ikke universitetsledelsen imøtekommet.
Columbia er ett av flere universiteter som i fjor vinter og vår ble utsatt for knallhard kritikk fra Republikanerne på grunn av omfattende propalestinske demonstrasjoner. Ledelsen ble i mange tilfeller anklaget for å se gjennom fingrene med antisemittiske ytringer og handlinger som rammet jødiske studenter. Flere rektorer, deriblant ved Harvard og Pennsylvania-universitetet, gikk av etter en høring i Kongressen i desember 2023, og Columbias rektor Minouche Shafik gikk av i august i fjor etter massiv kritikk for sin håndtering av demonstrasjonene mot Gaza-krigen.
Nå straffes også Columbia-universitetet økonomisk. Fredag i forrige uke kunngjorde Trump-administrasjonen at den trekker tilbake 400 millioner dollar i føderal finansiering, og mer vil det bli: «Disse kanselleringene innebærer den første runden, og flere kanselleringer vil komme», het det i erklæringen. Columbia-universitetets ledelse skal ha fått vite om kuttet via mediene, den ble ikke varslet på forhånd.
Vil ramme flere universiteter
Leo Torrell, en afrikansk-amerikansk borgerrettsadvokat og radiovert, er utnevnt til leder av en såkalt task force som skal bekjempe antisemittisme ved universitetene. Han er tidligere demokrat, men ble Trump-tilhenger i 2020, og hans gruppe skal gjennomgå flere titalls universiteter som er anklaget for ikke å ha effektivt motarbeidet antisemittisme.
Ved Harvard-universitetet i Cambridge, Bostons tvillingby, er det nå innført ansettelsesstopp av frykt for føderal finansieringsfrys. Det rammer blant annet et senter for jødiske studier ved Harvard, der det nå er flere ledige stillinger, ifølge The Harvard Crimson.
Senator Dick Durbin peker på et annet stort paradoks ved de brutale tiltakene som nå rettes mot studenter og universiteter under dekke av å bekjempe antisemittisme. «Samtidig benåder president Trump antisemittiske, voldelige banditter», skrev han på Bluesky, og viste til de rundt 1500 som er dømt for å ha deltatt i stormingen av Kongressen 6. januar 2021, og som Trump benådet første dag han var tilbake som president. Blant dem var det flere nynazister og personer som målbar antisemittiske utsagn.
Det er ingen grunn til å tro at Trump-administrasjonens aggressive angrep på universitetene bunner i en reell bekymring for de jødiske studentenes sikkerhet. De er snarere uttrykk for den forakten Trump og ikke minst hans nærmeste ideologer, inkludert visepresident J.D. Vance, har overfor flere av universitetenes merkesaker, deriblant kvotering av minoriteter og en troverdig gjengivelse av USAs rasistiske historie. I Trumps autoritære USA er det ikke plass til selvransakelse, mangfold, likhet eller inkludering.
Mens universitetene nå blir utsatt for aggressiv hudfletting, blir det føderale utdanningsdepartementet, som Trump ønsker å nedlegge, gradvis bygget ned. Mer enn 1300 ansatte i departementet ble oppsagt denne uken. Tidligere har flere hundre tatt sluttpakke, noe som betyr at byråkratiet er halvert siden begynnelsen av 2025, da departementet hadde 4133 ansatte, ifølge The New York Times. Trump kan imidlertid ikke nedlegge et departement uten Kongressens godkjennelse, og det er uklart om det der vil være et flertall for presidentens plan.