Svensker i Norge er langt mer kriminelle enn ikke-innvandrere

For en måneds tid siden publiserte Statistisk sentralbyrå tall for antall politisiktelser i oppklarte lovbrudd fordelt etter innvandrerbakgrunn i perioden 2020–2023.

Blant alle gutter og menn mellom 15 og 24 – den klart mest kriminelle gruppen, som SSB bruker når de sammenligner andre demografiske grupper – finner vi 337 siktelser per 1000 innbyggere. Merk at SSB ikke teller antall personer, men siktelser, slik at én person i teorien kunne stått for samtlige.

Vi finner også store forskjeller mellom ulike innvandrergrupper. Øverst ligger Irak (1197) og Somalia (1149). Særlig sistnevnte er blitt nevnt i medieoppslagene om SSB-tallene hittil: «Unge somaliske menn topper listen i Oslo», lød NRKs vinkling i desember. Fremskrittspartiet gikk for samme vinkling i sin pressemelding om tallene.

Ser vi på innvandrere fra Europa, leder Russland an (999), etterfulgt av vår nabo Sverige, med 464 siktelser per 1000 menn mellom 15 og 24.

Også du, söta bror! Hvem bedre å snakke med enn en svensk kriminolog, som attpåtil er tilknyttet Universitetet i Oslo?

– Ja, det ser ut til at unge svenske menn er overrepresentert i kriminaliteten. Og det er litt særskilt visse typer av lovbrudd, som narkotikalovbrudd, som er den aller største. Men forskjellen for vold og mishandling er også ganske stor, så unge svenske menn er ganske kriminelle i forhold til norske, sier førsteamanuensis i kriminologi ved Malmö Universitet Manne Gerell.

Forskningen hans omfatter aller mest gjengkriminalitet, utsatte områder og forebyggende arbeid i Sverige, men også Norge.

– Hva kan forklare forskjellen?

– Vi har jo mer kriminalitet i Sverige. De siste årene har det vært mye fokus på de svenske gjengene som kommer til Norge, så det kan godt fange opp en del av det. Så bør vi også peke på at svenskene som flytter til Norge for å jobbe eller bosette seg, er en annen populasjon enn dem som bor i Sverige. For eksempel kan de være mer eventyrlystne eller impulsive av seg, og følgelig mer tilbøyelige til å begå lovbrudd.

– Jobber i utelivet og tar kanskje litt kokain i helgene

Ser vi på kriminalitet i den generelle befolkningen, er den vanligste typen siktelse trafikkovertredelser, som står for 27 prosent av siktelser på landsbasis, etterfulgt av narkotikalovbrudd, med 13 prosent.

Innvandrere som helhet har flere siktelser i alle kategorier. Forskjellen er høyest innen vold og mishandling, der innvandrere har nær tre ganger flere siktelser enn ikke-innvandrere. Ser vi på narkotikalovbrudd, som er den vanligste siktelsen, har innvandrere mer enn dobbelt så mange siktelser. Norskfødte med innvandrerforeldre skårer jevnt noe høyere enn befolkningen i sin alminnelighet.

Ser vi nærmere på svenskene, er de jevnt over noe mindre kriminelle enn den generelle innvandrerbefolkningen.

Men om vi sammenligner svenskene med ikke-innvandrere, har innvandrerne fra nabolandet flere siktelser i alle kategorier utenom eiendomstyveri. De skårer fire ganger høyere på «annet vinningslovbrudd», nærmere tre ganger høyere på narkotikalovbrudd og mer enn eller nesten dobbelt så høyt på eiendomsskade og vold og mishandling.

Sverige skårer høyt sammenlignet med andre europeiske land (se faktaboks) – for eksempel ligger tyskerne helt nede på 166 siktelser per 1000, mens spanjolene ligger på 240 – begge under norske ikke-innvandrere.

De siste årene – kanskje særlig det siste – er det blitt rettet en del oppmerksomhet mot svenske gjenger i Norge. Svenske gjenger ekspanderer i det norske narkotikamarkedet, meldte Aftenposten 27. desember. Ifølge en kartlegging gjort av NRK samme måned kan minst 40 straffesaker i Norge siden 2021 knyttes til svenske kriminelle nettverk. Det er en faktor, ifølge Gerell, men forklarer neppe hele bildet.

– Dette blir litt anekdotisk, men alle tyskere jeg har møtt i Norge, har jeg møtt på et universitet. Kan det ha noe å si?

– Ja, jeg tror absolutt at svenskene som jobber på bar eller restaurant, og fester mye og sånt, vil være en litt forskjellig gruppe fra tyskerne. Hvis du ser bort fra gjengene, så kan jo gapet i narkotikalovbrudd ha noe gjøre med dem som jobber i utelivet og kanskje tar litt kokain i helgene.

– Dere har Sverige som nabo – og vi eksporterer krim

Gerell – som tidligere jobbet ved Universitetet i Oslo – har også sett på kriminalitet i Norge, senest i artikkelen Vulnerable Areas in Oslo – Toward “Swedish Conditions”? fra 2024.

Han valgte å undersøke såkalt utsatte områder i Norge fordi vi i motsetning til Danmark og Sverige ikke har offisielle statistikker. Dette ble den første kartleggingen av utsatte områder i Norge. Senere har Oslo-politiet gjort en lignende analyse av prioriterte områder.

Han så også på forebyggende arbeid. Han mener den norske modellen skiller seg fra den svenske, blant annet ved å være mer opptatt av individer enn den sosiale sammenhengen rundt dem. Og selv om Sverige ifølge Gerell er dårlige på å vurdere effekten av kriminalitetsforebygging, er Norge verre:

– Det gjøres nesten ingen effektutredning i det hele tatt. Så om man skal være litt streng, kan man si at vi nesten ikke vet noe om hvorvidt det er noen god effekt av det forebyggende arbeidet som gjøres i Norge.

– Har vi svenske tilstander i Norge?

– Nei, ikke i det hele tatt. Dere er veldig langt fra svenske tilstander. Mens vi i Sverige har 60 utsatte områder med store problemer med kriminelle nettverk, har dere i Norge kanskje noen få, mest i Oslo, men ingen av disse er i nærheten av de verste områdene i Sverige. Og det ser man jo også på statistikk – for eksempel på skytinger eller bombeangrep – der Sverige er langt, langt foran Norge, svarer Gerell og legger til:

– Dere har et mye mindre segregert samfunn og mye mindre levekårsutfordringer, som vi vet kan danne kriminelle nettverk over tid. Men det man skal være obs på, er at dere har Sverige som nabo – og vi eksporterer krim. Derfor kan dere få litt importerte svenske tilstander, men ikke deres egne norske svenske tilstander for å si det sånn. Dere har heller ikke danske tilstander, siden Norge også er mye mindre segregert enn Danmark.