I starten av desember la Helsedirektoratet frem nye tall om norsk kosthold, deriblant kjøttvanene våre. Vi spiser litt mindre rødt kjøtt sammenlignet med de siste ti årene. Forbruket av hvitt kjøtt har derimot økt i samme tidsperiode. Faktisk har det doblet seg de siste tyve årene.
Det er det motsatte av hva trenden burde være, skal vi tro internasjonal forbruksforskning. Den viser nemlig at jo mer informasjon vi får om dyrs evne til å føle smerte og glede, desto mer «dyrevennlige» matvarer kjøper vi.
De siste årene har det vært flere kritiske dokumentarer og saker om vanskjøtsel av fjærkre – deriblant fjorårets skjulte opptak fra kyllingproduksjonen til selskapet Aviagen, som forsynte nesten hele den svenske og norske kyllingproduksjonen.
Slik informasjon påvirker forbrukeradferden vår bare dersom den skaper empati i oss, forklarer seniorforsker ved matforskningsinstituttet Nofima, Themistoklis Altintzoglou.
Fra tidligere forskning vet vi at pattedyr skaper mer empati i oss enn fjærkre og fisk fordi pattedyrene er likere mennesker. Altintzoglou har selv forsket på hvorvidt informasjon om fiskens lidelser påvirker forbruksadferden vår. Fisk skaper litt mindre reaksjon hos oss enn pattedyr, men påvirker oss like fullt.
– Forbruket får en dupp hver gang mediene avslører kritikkverdige forhold i svine- og kyllingproduksjonen, men så utjevner salget seg igjen, sier sosiolog Annechen Bahr Bugge. Hun er forsker ved Forbruksforskningsinstituttet Sifo ved Oslomet og har norske matvaner som spesialfelt.
– Det er veldig mye moral på tallerkenen nå. Nei-listene blir stadig lengre. Så ja, kritisk informasjon om dyrevelferd i matproduksjonen har en effekt. I form av dårligere samvittighet, usikkerhet og uro.
Tillit til bonden
At vi spiser mer hvitt kjøtt, er ifølge Bugge den største endringen i norsk kosthold siden 2000. Tall fra den årlige Ipsos-undersøkelsen Spisefakta viser også at stadig færre nordmenn ønsker å redusere kjøttforbruket sitt. I 2019 var andelen 29 prosent totalt, i fjor 24 prosent. Og dette til tross for at vi stadig får mer kunnskap om dyrs indre liv.
Bugge tror endringen handler om at de nasjonale kostrådene i flere år har anbefalt nordmenn å velge magre kjøttvarianter, i tillegg til at kyllingfileten – en enkel og fristende middagsvariant – kom på markedet tidlig på 2000-tallet.
Hun understreker videre at kjøttforbruket i Norge er langt lavere enn i mange andre land i verden, slik som Sør-Afrika, Brasil, Argentina og USA.
Begge mener nordmenns høye tillit til den norske bonden er hovedforklaringen på hvorfor nordmenns kjøttforbruk er relativt stabilt.
– En økende andel nordmenn vil opprettholde norsk mattradisjon. Både fordi de vil støtte norske arbeidsplasser og levedyktige bygder, men også fordi norsk matproduksjon bruker mindre antibiotika og har bedre dyrevelferd enn i mange andre land. Men selv om vi har høy tillit, er det ikke dermed sagt at ingen forbrukere mener norsk matproduksjon kan bli bedre.
Stadig flere bryr seg om dyrevelferd, ifølge undersøkelser gjort av Sifo over flere år. For tyve år siden svarte 14 prosent av de spurte at de av og til tenkte på hvordan dyret de spiste, hadde hatt det. I undersøkelsen fra 2021 svarte så mye som halvparten at de ofte eller av og til bekymrer seg for velferden til dyret. For fisk i oppdrettsanlegg var de tilsvarende tallene 9 prosent i 2002 og 29 prosent i 2021.
Kvinner, unge og særlig folk i byene er mest opptatt av dyrevelferd. Det er også de i byene som er lengst unna landbruket, og som vet minst om hvordan en vanlig dag på en norsk bondegård ser ut, forklarer Bugge.
Interessen for dyrevelferd er nokså lik i de EU-landene man har gjort tilsvarende spørreundersøkelser. Men andelen veganere og vegetarianere er høyere i EU enn i Norge.
Trend på retur
Også i Oslo er vegetartrenden på retur, skal vi tro tallene fra Spisefakta-undersøkelsen. Det er fortsatt primært de med høy utdanning som utgjør den største gruppen som vil begrense kjøttforbruket.
Anne Zondag er samfunnsanalytiker i Matprat, en del av Opplysningskontoret for egg og kjøtt, som eies av Nortura. På spørsmål om hvorfor folk er mindre opptatt av å redusere kjøttinntaket nå enn for noen år siden, peker hun på hendelser i omverdenen. Prisøkning, krig i Europa og generell uro for fremtiden gjør at folk snur seg innover og blir mer opptatt av egen trygghet og velvære. Under pandemien spiste vi for eksempel mer kjøtt, ifølge Matprats egne tall, som jevnlig utfører spørreundersøkelser om nordmenns matvaner og ernæringskompetanse.
Ifølge Zondag handlet det også om at folk søkte trøst og normalitet i maten og handlet færre varer over svenskegrensen.
– Kjøtt har fått et bedre omdømme nå enn i 2019. Nå er det sukker, ultraprosessert mat og alkohol folk er mest opptatt av å redusere.
[ Drit i helseeffekten. Ultraprosessert mat ødelegger norsk matkultur ]
Sammenlignet med fjorårets Matprat-undersøkelse er det en større andel som mener at kjøtt er sunt i 2024 (35 mot 30 prosent). Folk oppgir dessuten at de er opptatt av å spise rene råvarer, ifølge Zondag.
– Folk er bekymret for tilsetningsstoffer. Kjøtt oppleves som en ren og næringstett råvare. I tider der folk i tillegg sparer penger, kan det se ut som at kjøtt har fått en annen klang enn for noen år siden. Det hjelper selvfølgelig at norske bønder har så høy tillit i befolkningen.
– Vi kan ikke kontrollere at kjøttet vi spiser, kommer fra et dyr som har hatt det bra, så hvorfor likevel den høye tilliten?
– Tilliten hviler på det norske regelverket og samarbeidet mellom myndighetene og landbruket. Men selv om tilliten er høy, oppgir mange at de egentlig ikke vet om dyret de spiser, har hatt det bra. De samme respondentene mener samtidig at dette ikke er et ansvar samfunnet skal pålegge forbrukerne, men noe myndighetene, bransjen og fagfolk må ta ansvaret for.
– Mange bønder sliter med dårlig økonomi. Vil ikke et høyt produksjonspress gå på bekostning av dyrevelferden?
– Flere forbrukere setter likhetstegn mellom høy produksjonsintensitet og dårlig dyrevelferd. Men vi vet at dersom bonden har nok ressurser, kan også større produksjoner ivareta dyrenes behov.
Også Bugge, som har intervjuet norske bønder i forskningen sin, mener det ikke nødvendigvis er sånn at små gårder har bedre dyrevelferd enn store.
– Jeg har vært hos bønder som skiller ku og kalv fra dag én, og hos bønder som ikke gjør det. Bøndene som skiller dyrene med én gang, sier at de ikke rekker å knytte bånd, og at adskillelsen blir mindre smertefull enn for kyrne som får lov til å ha kalvene hos seg en stund. Det er ikke enkle svar på hva som er god dyrevelferd. Til syvende og sist kommer det an på bonden.
Vi vil ha lokal mat
I etterkrigstiden var politikerne mest opptatt av å sikre god og billig mat til hele befolkningen, minner Bugge om. Produksjonen ble stadig mer industrialisert, og dyrevelferden ble nok til dels ofret på alteret. Det fikk negative konsekvenser for dyrene, og dyrevelferd har de siste tiårene seilt opp igjen som et viktig aspekt ved dyrehold.
Bugge har kartlagt utbredelsen av kjøttfrie spisevaner. Andelen vegetarianere i Norge øker ikke, og den er allerede veldig lav. Frem til 2019 økte andelen med et såkalt fleksitariansk spisemønster – å spise mer plantebasert, uten å kutte kjøttet helt. Da var det veldig stort søkelys på kjøtt. Men nå har opinionen endret seg, og flere er mer opptatt av hva slags mat vi kan produsere lokalt i Norge.
– De fleste mener vi bør opprettholde produksjonen av kjøtt, melk og meierivarer i Norge. At det er en viktig del av matkulturen.
– Er den oppfatningen påvirket av krig, klimakrise og et generelt utrygt verdensbilde?
– En økende andel nordmenn er opptatt av selvberging og beredskap. Flere vil kjøpe mat produsert i Norge for å styrke norske arbeidsplasser, særlig i kjølvannet av pandemien. Når det er matusikkerhet, kommer hensynet til dyrevelferd og bærekraft i skyggen.
Bugge tror at matvanene våre i fremtiden vil handle mye om å ta i bruk gamle råvarer, teknikker og gressressurser – for eksempel den norske seterkulturen, som nylig fikk Unesco-status.
– Seterdriften skårer på alle bærekraftsmål, har god dyrevelferd og utnytter norske gressressurser på en god måte. Når geita går ut av produksjon, lager vi pølse av henne. Det blir kunstig at vi ikke kan spise dyr. Men de dyrene vi spiser, skal ha hatt det godt. Den typen landbruk blir det mer av i fremtiden. Vi bør basere matproduksjonen på egne naturressurser.